Bruk av ulike filmsnutter i undervisning på barnetrinnet

Til samling 3 har vi blitt bedt om å finne eksempler på filmsnutter vi har brukt i undervisningssammenheng.

I naturfag under temaet om Sola - månen og jorda, har jeg brukt en liten serie med filmer fra NRK programserie Newtons innholdsrike arkiv.

Nettressurs fra nrk:

 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/219838/

 

Jeg har også brukt nettsiden til Norsk Romsenter, http://www.romsenter.no/

 

Videre har jeg i temaet "Luft og vind" har jeg brukt noen andre filmsnutter fra Newton:

 

 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/664946/

 

 

I samfunnsfag har jeg brukt 2 filmsnutter fra Youtube. Disse filmsnuttene ble brukt som avslutning på en felles samlingsstund vi hadde med 1. klassene. Tema er: Samer i Norge.
 

•http://youtu.be/15HEXS11e7c
 

 

 

 

 

 

Vurdering av et pedagogisk spill: Salaby.no

I sterk kontrast til min egen oppvekst og skolegang, er det rart å tenke på at dagens barn og unge har et helt annet forhold til pc, dataspill og mobiltelefoner. De tar det nesten som en selvfølge at de har og bruker pc, digitale spill, mobiltelefoner eller er "pålogget en digital verden støtt og stadig". Dette bekreftes langt på vei i den nye medieundersøkelsen som ble omtalt i Aftenposten i september 2012. I følge undersøkelsen har antallet barn som spiller ulike former for dataspill ukentlig økt fra 56 % (2010) til 85 % (2012).

Om jeg ikke har så stor erfaring med dataspill så ønsker jeg å utvikle meg som lærer og kanskje utfordre noen av mine egne tanker og holdninger til nettopp dataspill. I håndboka "Dataspill i skolen", står det blant annet at: "lærere som tar hensyn til de som er oppvokst med digitale medier, har forstått at dataspill kan brukes som en viktig del av undervinsingen og opplæringen". Jeg er  ikke helt 100 % overbevist at dataspill er det nye vidundermiddelet, men de siste par årene har pedagogiske dataspill også vært en del av min undervisningshverdag.

Vestli skole har siden 2009 hatt TIEY (Tidlig Innsats Early Years) som undervisningmetode på småskoletrinnet (1. - 4. trinn). Dette er en metodikk hvor stasjonsundervisning står sentralt. I utgangspunktet foregår stasjonsundervisningen i fagene norsk og matematikk og utgjør ca. 50 % av elevenens totale timetall hver uke. Elevene er på hver stasjon ca. 12 - 15 minutter.

Et av momentene i stasjonsundervisningen er at elevene skal arbeide (lære) med samme tema men på ulike måter og at det er en slags rød tråd gjennom hele undervisningsøkta. En av stasjonene er datastasjonen hvor ulike pedagogiske dataspill brukes. Her kan elevene få lov til "å leke seg til læring". Datastasjonen er en populær stasjon blant elevene mine.

Da vi startet opp med bokstavinnlæringen i 1. klasse, var nettstedet Salaby.no (Gyldendal Norsk Forlag) med sine forskjellige "lek og lærspill" et godt supplement. Et av spillene som jeg brukte ved innlæring av ny bokstav var: "Hvor i ordet finner du bokstavlyden". Spillet går ut på at eleven skal klikke på bildet, lytte til ordet som blir lest opp og dra det ned til en av de tre boksene hvor det står først, inne i eller sist.  Målet med oppgaven er at eleven skal øve på å lytte ut hvor i ordet ukas bokstav er.



Bildeutsnitt fra Salaby.no

Det er åtte oppgaver i hver runde. Gjør elevene oppgaven riktig får de en stjerne.Gjør de en feil spretter bildet tilbake på plass og de får beskjed om å "prøve igjen". Når alle oppgavene er løst får elevene positiv respons i form av en medalje, pokal eller en krone. De får også en beskjed hvor mange riktige de fikk og på hvor mange forsøk de brukte. Elevene kan spille spillet flere ganger, ordene/bildene varierer fra runde til runde.

Oppgavene eller spillet er godt egnet for 1. og 2. trinn (6 - 7 åringer) og passer godt inn i den grunnleggende bokstavopplæringen. Spillet kan også brukes i f.eks. spesialundervisningen på høyere klassetrinn. Spillet har kort oppgavetekst, bildestøtte og lyd. Elevene kan velge å spille spillet med store bokstaver eller små bokstaver. Strever elevene med å lese oppgavteksten selv, kan de klikke på spørsmålstegnet og så blir oppgaven lest opp. Denne hjelpefunksjonen går igjen i flere av spillene/oppgavene i Salaby. Spillet kan ikke lagres, så elevene må begynne på nytt neste gang de spiller spillet. Spillet i seg selv er kjønnsnøytral og passer for både gutter og jenter.  

Skoler som ønsker å benytte seg at dette nettstedet må kjøpe en brukerlisens. Da får skolen et brukernavn og passord. Ved å gi elevene tilgang brukernavn og passord kan de også bruke nettstedet hjemme.

Spillene i Salaby.no er ikke tilgjengelig på nettbrett, men det har blitt laget en App med 4 ulike spill, kalt Salaby Sirkus. Ellers kan du godt bruke Salaby på interaktive tavler, det har jeg gjort flere ganger med positivt resultat. Salaby.no er et nettsted med spill jeg bruker nesten hver uke og når jeg planlegger undervisningen min, sjekker jeg om det er noe i Salaby jeg kan bruke. 

Ønsker du se og høre litt om mer om Salaby kan du se nedenfor.



Hvilke systemkrav som kreves kan du se på lenken her.http://web3.gyldendal.no/support/specification/salaby

Elevene mine synes å ha noen favoritter i Salaby. Kan de velge fritt, er det spesielt to ting de finner frem. Det ene er bokstavspillet og det andre er en musikkanimasjon. Den kan du se her.

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Floppy_disk

http://dataspilliskolen.no/

http://www.vestli.gs.oslo.no/satsing/

Aftenposten onsdag 19. september 2012, side 10. Artikkelen er skrevet av Kjerstin Nipen.

DidIKTikk av Vibeke Bjarnø med fl., 2 utg. 2009

http://web2.gyldendal.no/salaby/



Den gamle koppen

Det var en gang en kopp som hadde blitt forlatt av en kaffedrikker. Kaffedrikkeren hadde tatt med seg den gamle koppen på tur. De hadde gått fra det deilige, varme og trygge personalrommet og ut i det utkjente. De hadde gått mange skritt, opp en trapp og bortover en lang gang og så inn ei dør til og en del skritt til og så inn ei dør til. Den gamle koppen hadde ennå noen gode dager igjen, fordi den klarte fremdeles å holde kaffen varm. Den satte seg ned på bordet og der ble den stående.

"Å huff av meg" sa den gamle koppen til seg selv. Er det ingen som husker på meg. Jeg liker meg ikke her alene. Og rett som det var så skjedde det noe. Koppen ble tatt med ut på tur igjen. Koppen fulgte godt med. Ned en trapp, bortover en gang så så skjedde det visst noe. "Å, nei og nei, skal jeg bli satt igjen på denne dumme hylla". Den gamle koppen lot en liten tåre renne ned over kanten. Men det hjalp ikke. Det var ingen som hørte ham.

Den gamle koppen så folk komme og gå forbi, uten at det var noen som var villig til å ta ham med tilbake til personalrommet. Etter en uke var koppen begynt å bli så vant med at folk kom og gikk uten at de brydde seg om at han sto på hylla, ensom og forlatt. Han drømte om å få komme tilbake til det trygge og varme personalrommet igjen. Det var på personalrommet han likte seg best. Her kunne han slå av en prat med den fine julekoppen, for ikke å snakke om den søte blå. Hun var så flink til å fortelle vitser. Og den store og høye brune kunne også fortelle noen herlige historier. Livet var rett og slett deilig når en kunne få være på personalrommet.

Foto: Karen Marie Kvaløy

En ettermiddag kom det ei fager jente forbi. Hun sa "men står du her du da? Du trenger en skikkelig vask". Jenta løftet ned koppen fra hylla og tok den med tilbake til personalrommet. Hun satte koppen inn i oppvaskmaskinen og gikk sin vei. Den gamle koppen måtte gråte en liten skvett fordi den var trygt tilbake på personalrommet. Han sukket lettet: "borte bra men hjemme best".

Tavle og kritt eller en ny "duppeditt".

Smartboard eller såkalt interaktiv tavle (IAT) har blitt mer og mer aktuell som et supplement til den tradisjonelle tavleundervisningen. Noen skoler har en IAT-tavle i hvert klasserom og har gått bort fra å bruke tavle og kritt, mens andre har bare en eller to. I innkjøp er de relativt dyre og det kreves tilleggsutstyr som projektor og en pc.  

Hva er smartboard eller en interaktiv tavle?

En Smartboard er en elektronisk berøringsfølsom tavle som viser et forstørret bilde av skjermbilde på en datamaskin. Du kan lese og skrive på smartboarden, du kan klikke på den og flytte bilder/objekter rundt om kring. Du kan også lagre det som du «lager der og da».

På vår skole fikk vi den første Smartboard-tavle som et ledd i IKT-satingen i Osloskolen i 2007. Senere har det blitt kjøpt inn nye og vi har i dag 13 smartboardtavler fordelt på alle klassetrinn og spesialrom.  Det er kun et fåtall av IAT-tavlene som er koblet til en stasjonær pc. Skolen vår har ingen planer om å kjøpe inn nye, da vi må fornye/oppgradere pc-parken først.

Min erfaring med interaktive tavler er forholdsvis begrenset. Dette skyldes først og fremst at jeg ikke føler meg fortrolig nok til å bruke det. Spesielt det å lage egne tilpassende undervisningsopplegg. Jeg er en ganske god venn med pc'n, men jeg synes at det har det vært litt vanskelig å lære seg å bruke Notebook. Jeg ser at det tar tid å lære seg nye verktøy og for min del har dette også handlet om prioritering i en travel lærerhverdag.

Det som jeg synes jeg har fått til, er å bruke nettressursene som ulike forlag har laget til læreverkene sine. I matematikk bruker vi først og fremst Multi fra Gyldendal. Jeg har brukt IAT-tavla til å vise hva elevene skal gjøre i ulike oppgaver og/eller jeg har brukt det for å variere undervisningen. Dette er en veldig populær aktivitet og god avveksling for elevene i 2. klasse.

I fjor hadde jeg tilgang til Multi Smarte tavler for 1. klasse. Da hadde jeg mulighet til å vise, og gjøre sammen med elevene, ulike sider i matematikkboka før de gjorde oppgavene på egenhånd i boka. Tilgangen var gratis, mens hvis du skal ha tilgang for 2. – 4. klasse må du betale. Jeg har lagt inn forslag om å kjøpe lisens for 2. – 4. klasse, men jeg har foreløpig ikke fått svar på min forespørsel.

En annen digital nettressurs fra Gyldendal, heter Salaby. Denne nettressursen har jeg brukt mye. Det er flott å kunne vise elevene i forkant av eget arbeid med oppgaver og spill. Dette er et nettsted som elevene ellers bruker på datastasjonen når vi har grupper. I tillegg har de fått brukernavn og passord, slik at de kan bruke Salaby hjemme hvis de har lyst.

En erfaring jeg har gjort meg, er at plasseringen av selve tavla har noe å si. Jeg jobber med de minste elevene på skolen og ser at den nåværende plasseringen ikke er helt tilpasset elevenes høyde. Av og til har jeg brukt en liten kasse som de kan stå på for å nå opp til objektene/bildene. I tillegg ser jeg at plasseringen av projektoren i forhold til tavla ikke er optimal. Elevene og jeg må av og til ta et skritt til siden eller bakover da kroppen skaper skygge slik at vi ikke ser objektene/bildene eller hvor de skal plasseres. Av og til opplever elevene at objektene/bildene er litt vanskelige å flytte på/dra. Da må jeg «kalibrere» tavla på nytt, dvs. åpne velkomstsenteret og foreta en ny orientering av tavla. 

Et annet nettsted som jeg har meldt meg inn i er Smartskole.no. Dette er et nettsted hvor du kan få råd, tips eller eksempler på undervisningsopplegg i ulike fag og tema. Dette nettstedet er forøvrig gratis.

Foruten å bruke IAT-tavla til å vise film eller hente fram informasjon og bilder, kan jeg vel si at jeg har et stort forbedrings-potensiale til å bli en aktiv og flittig IAT-bruker.

Utdanningsetaten i Oslo har satt i gang et prosjekt som skal øke kompetansen til lærerne og øke bruken av IAT i undervisningen. Et av tiltakene har vært å kurse lærere i IAT, et annet tiltak har vært å lage et eget fronterom hvor alle lærerne i Osloskolen har tilgang. Her har de lagt ut forslag til undervisningsopplegg, tips og ideer samt en brukerveiledning til Notebook. Den er på 60 sider med «steg for steg-forklaringer» og bilder. Denne kommer til å bli en god følgesvenn fremover. Og i begynnelsen av november skal vi ha Smartboard-kurs på skolen vår.  Det gleder jeg meg til. ;o)

Her ser dere Smartboarden som jeg har i mitt klasserom.

Foto: Karen Marie Kvaløy

Kilder:

http://web2.gyldendal.no/multi/          (30.09.12)

http://web2.gyldendal.no/salaby/       (30.09.12)

http://www.smartskole.no/                 (30.09.12)

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/IKT/           (30.09.12)

http://no.wikipedia.org/wiki/Interaktiv_tavle                          (30.09.12)

 

 

Bilder på web og læringsplattform

Bilder på web og læringsplattform

Da jeg for tiden er på student på studiet IKT for lærere ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, er en av oppgavene å skrive et blogginnlegg over temaet "Bilder på web og læringsplattform".

I en tid hvor smarttelefoner og digitale kamera nærmest har blitt et vanlig tilbehør som vesker og sko, skulle en tro at en også brukte like mye tid på å tenke gjennom hva en legger ut av bilder og hvorfor en gjør det. Selv har jeg en enkel "leveregel" om at bilder som skal legges ut på nettet, bør kunne tåle å publiseres uten at det havner på forsiden av en tabloidavis.

Publisering av private bilder, har for min del begrenset seg til publisering på min Facebook-side. Selv om bildene ligger med en begrenset tilgang for offentligheten, bruker jeg samme "leveregel", som nevnt ovenfor, så bildene er relativt uskyldige.

De to siste årene har jeg tatt i bruk kamera i arbeidet mitt som lærer. Jeg har tatt bilder av elevene mine når vi har vært på tur, drevet med ulike aktiviteter ute og inne i klasserommet. Elevene synes det er gøy at jeg tar bilder og stiller velvillig opp. De er også opptatt av se bildene av seg selv. Jeg har derfor laget et par presentasjoner som jeg har vist til elevene i samlingsstund eller til foresatte på en juleavslutning. Jeg har også tidligere publisert noen bilder på skolens læringsplattform, Fronter, men disse bildene har blitt slettet da jeg ikke lenger har disse elevene. Bildene som var publisert, var lagt ut i klassens rom, og det var kun foresatte og elever som hadde tilgang til bildene ved å logge seg på med brukernavn og passord. Ellers bruker jeg læringsplattformen til å formidle beskjeder, ukeplaner og annen ranselpost.

Når en skal ta bilder av elever, er det viktig at foresatte har gitt sitt samtykke til at bildene blir tatt og brukes i skolens regi. På vår skole har vi en fast rutine at alle foresatte ved skolestart (hvert år) får et samtykkeskjema hvor de eventuelt kan reservere seg mot at bilder blir tatt og publiseres på skolens hjemmeside eller læringsplattform. Dette synes jeg er en god rutine som også andre skoler bør gjøre. I tillegg er jeg veldig opptatt av at foresatte skal være trygge på at bildene som tas, ikke publiseres eller brukes uten deres samtykke. Derfor har fotografering og publisering av bilder blitt et fast punkt på foreldremøtet.

Som lærer har en også ofte behov for å illustrere ulike tema. Da er det veldig lett å slå på pc'n, gå inn på internett (skrive inn aktuelle søkeord) og vips så har du tilgang til en rekke bilder. Du tenker kanskje ikke så mye på at disse bildene "eies" av noen, og at du burde ha innhentet samtykke til å bruke dem. Her ser jeg at jeg har potensiale til å bli flinkere. Derfor var det flott å bli kjent med nettsiden Flickr.com på den første IKT-samlingen. Jeg tok vel heller ikke "skade av" å bli påminnet om lover og regler i forelesningen om bildebehandling v/Hugo Nordseth. Jeg tror på en bevisstgjøring om bildebruk og rettigheter, og som lærer har jeg en gylden mulighet til å bli et godt forbilde for elevene mine. Da gjenstår det bare å se om ord/teori omsettes til handling.

 

Optimal læring gir optimalt utbytte

Da har jeg prøvd å bytte navn på min blogg. Jeg hadde litt vanskeligheter med å finne på navn, så da ble det bare gjort i full fart. Etter at jeg fikk tenkt meg om fant jeg et nytt navn. Så får vi se om det lykkes. ;0)

Pangstart

Ja, da var jeg i gang. Dette blir spennende. Jeg har stort sett skydd alle blogger. Kanskje blir jeg hekta?